Strengere energikrav til yrkesbygg: Hva betyr det for eiendomsbesittere?

EU’s reviderte bygningsenergidirektiv (EPBD), vedtatt i 2023, legger opp til trinnvise krav som gradvis skal stramme inn energiytelsen for bygninger. Selv om kravene ennå ikke er innført i Norge, er det forventet at de vil bli implementert i tråd med Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen. For eiere av yrkesbygg innebærer dette betydelige utfordringer, samt muligheter til å forbedre byggenes energieffektivitet.

Kravene og deres bakgrunn

Direktivet legger opp til at yrkesbygg skal oppnå minimum energiklasse E innen 2027 og energiklasse D innen 2030. Disse kravene, kjent som Minimum Energy Performance Standards (MEPS), er en del av EUs strategi for å redusere energiforbruket og klimagassutslippene fra bygninger. Bygninger står for rundt 40 % av energiforbruket og 36 % av klimagassutslippene i EU, og tiltak i denne sektoren er avgjørende for å nå klimamålene.

I Norge vil kravene berøre et stort antall bygg. Mange yrkesbygg har allerede eldre konstruksjoner og systemer som kan være utfordrende å oppgradere. Derfor er det avgjørende å starte planleggingen av tiltak tidlig.

Konsekvenser for eiere av eksisterende yrkesbygg

Eiendomsbesittere må forberede seg på å kartlegge byggenes energiytelse og vurdere nødvendige oppgraderinger for å oppfylle kravene. Siden antallet bygg som vil omfattes er betydelig, kan det oppstå kapasitetsutfordringer i markedet for testing og energieffektiviseringstiltak.

Ved å starte tidlig kan man unngå forsinkelser og sikre at tiltakene er kostnadseffektive. Bygg som oppgraderes til bedre energiklasse, vil ha lavere driftskostnader, bedre inneklima og være mer attraktive på leiemarkedet. Omvendt kan manglende tiltak føre til redusert eiendomsverdi og høyere driftskostnader.

Betydning av lufttetthet

Et sentralt tiltak for energieffektivisering er å forbedre byggets lufttetthet. Dette kan vurderes enten gjennom beregning av luftvekslingstall fra tabeller eller ved en faktisk trykktest.

• Beregning fra tabell: Denne metoden benytter standardiserte verdier basert på bygningstype, alder og materialer. Selv om dette kan være en rask tilnærming, gir den ofte konservative og mindre nøyaktige resultater. For mange bygg kan tabellverdiene være høyere enn de faktiske luftlekkasjene.
• Trykktesting: En trykktest, kjent som en blower door-test, gir mer nøyaktige og reelle målinger av byggets luftlekkasjer. Erfaring viser at trykktesting som regel resulterer i et bedre luftvekslingstall enn beregning fra tabell. Dette alene kan i mange tilfeller forbedre byggets energikarakter og redusere behovet for andre omfattende tiltak. Ved å identifisere og tette lekkasjer, kan byggets energieffektivitet forbedres betydelig, ofte med relativt lav kostnad.

Trykktesting kan enkelt også kombineres med termografering som gir verdifull dokumentasjon ved vurdering og igangsetting av tiltak for å forbedre energiforbruk. Dette gjør det til et kostnadseffektivt tiltak som bør prioriteres tidlig i prosessen.

Oppfordring til handling

Med trinnvise krav og en stor bygningsmasse som skal oppgraderes, er det avgjørende at eiere av yrkesbygg begynner å handle nå. Kartlegging av energibruk, gjennomføring av trykktesting og planlegging av tiltak vil være sentrale steg for å sikre at kravene oppfylles innen tidsfristene.

Tidlig handling vil ikke bare bidra til å oppfylle lovkravene, men også sikre byggets verdi og redusere driftskostnadene på lang sikt. For eiendomsbesittere er dette en unik mulighet til å være proaktive og bidra til en mer energieffektiv og bærekraftig bygningsmasse.